Intervensjoner – kunstneriske strategier mellom atelier og samfunn

Arbeidsstedets funksjon

Intervensjoner – kunstneriske strategier mellom atelier og samfunn er tredje del av en treårig satsning på dialog og interaksjon med bydelen Lademoen. Gjennom satsningen søker vi å skape en arena for diskusjon rundt betydningen av kunstens og kunstnerens engasjement og rolle i samfunnet. I år har vi vektlagt et fokus på atelierets funksjon i en såkalt ”post-studio” tid, hvor flere kunstnere velger å arbeide med sosiale og samfunnsmessige problemstillinger, samtidig som etterspørselen for et fysisk egnet og økonomisk tilgjengelig arbeidssted er like presserende.

brancusi

Constantin Brancusi Studio Interior (1925)

Kunstnernes rolle og arbeidsmetode pendler gjerne i mellom ensom produksjon på atelieret og oppsøkende strategier utenfor kunstens institusjonelle rammer. I dag foregår kunstproduksjonen kanskje i like stor grad i de møtene en kunstner gjør, i offentlige rom, samtaler eller på nettet. Prosessorienterte verk med sosiale elementer og samfunnsrelevante spørsmål utformes ofte i samarbeid med ulike personer, aktører og institusjoner utenfor kunstens egen sfære – likevel er atelieret like viktig for de fleste i sitt virke. Ettersom kunstnernes arbeidsmetode har endret seg i løpet av de siste tiårene er det naturlig at kravene til produksjonsrommet også endrer seg, enten man velger å kalle det atelier, studio, kontor eller verksted. Atelierets funksjon er kanskje i like stor grad å være en tenketank, som et rom for fysisk produksjon. Samtidig skal ideene få en fysisk gjennomføring som kanskje krever intermediale løsninger.

Publikums tilgang til samtidig kunst foregår hovedsakelig gjennom utstillinger, kritikk, medieoppslag og kunstfaglige publikasjoner. Sjelden forteller disse formidlingsformene noe om kunstnernes arbeidsbetingelser – de materielle eller praktiske forutsetningene for produksjon av kunst. Dermed fremstår ofte kunsten som en naturlig kreasjon av den ensomme kunstnerens kreative sinn – uavhengig av sine omgivelser. Arbeidsforhold, situasjon og sted forstyrrer våre betraktninger av den rene, sanne kunsten – dermed underlegges kunstnerens arbeidssted kritiske undersøkelser for den betydningen det har for kunstproduksjonen.

Vi har invitert ni kunstnere til å presentere seks prosjekter på Babel. Blant dem ser vi en tendens til å arbeide med miljøspesifikke intervensjoner i hverdagslige rom, hvor det kunstneriske arbeidet utvikles i interaksjon med ulike befolkningsgrupper eller hvor omgivelsene benyttes som meningsskapende kontekst. Dette tar form i HC Giljes romlige improviserte komposisjoner, Ingrid Book og Carina Hedén blottlegging av vårt kulturelt korte minne i en portrettering av kjøkkenutstyr, Karianne Stenslands utforskning av hva arbeid og kunst kan være, Jason Havneraas & Kjetil Berges performative utnulling av maktposisjoner, Geir Tore Holm & Søssa Jørgensens spørsmål om økologi, landbruk og eierskap i utviklingen av en kunstnerdrevet gård og Lotte Konow Lunds intervjuer av ulike kunstneres forhold til atelieret. Flere av prosjektene som presenteres har en prosessorientert karakter med sosial profil, mens andre har en mindre umiddelbar assosiasjon til intervensjon og samhandling. Likevel forteller de alle noe om det fysiske og sosiale rommet som preger kunstnerens arbeidssted.

Seks skribenter med ulik bakgrunn har skrevet hver sin tekst om de enkelte verkene og de inviterte kunstnernes arbeidsmetoder og engasjement. Tekstene vil, sammen med material til konferansen, publiseres i enkatalog i forkant av åpningen. Vi håper det kan være med på å berike forståelsen av mulige strategier enkelte kunstnere i dag navigerer etter.

Prosjektledere Margrete Abelsen og Ellen Sofie Griegel

Advertisements