De små bitene som sammen utgjør en tilsynelatende lik helhet, er på mange måter utgangspunktet for Jennis Li Cheng Tiens utstilling To Repeat but not Replicate. Dette fremkommer også i utstillingens tittel, som viser til hvordan hvert enkelt element på en måte kan være lik den neste, men likevel ikke er en kopi. Mens man for eksempel betrakter kunstnerens installasjon «No matter how small the difference is» med mange små nøkler på rad, lik i form og farge, er det nesten så man hører Foucault messe om Warhols Campbell-bokser et sted i bakgrunnen.Likevel vil hver enkelt nøkkel kunne åpne hver sin lås, og dermed er hver og en helt unik. Denne tanken trekker veksel på nylig avdøde Arthur Dantos teori om ikke-faksimilen; en gjenstand som ligner en original, men som samtidig ikke utgir seg for å være denne. Dette går igjen i flere av Li Cheng Tiens verk: De er avhengig av noe å støtte seg på, noe de på en måte gjentar, for å ha kraft i seg selv.Samtidig får vi, gjennom gjentagelsen, et helt unikt og nytt blikk på det som ligger til grunn for disse verkene.

Li Cheng Tien er opptatt av det menneskelige i kunsten. Hun vil aktivere beboerne i områdene hun stiller ut. De ønskes velkommen til å delta i kunstrommet, til å interagere. Samtidig forteller kunstneren noe om den enkeltes rolle i verden og samfunnet vi lever i. Dette kommer tydelig frem i vegginstallasjonen «Each unhappy family is unhappy in its own way», hvor hun har samlet brødskalker som ligger igjen som rester i dagligvarebutikkens brødskjærer. Skalkene er et bilde på ytterpunktene som avviker fra kjernen, og som faller utenfor. På denne måten fremstår arbeidet nærmest solidarisk i sin kollektive verdiskapning. Herunder kommer også et videre spørsmål om verdi, om hva mennesker tillegger verdi, hvor enn”>flyktig og absurd dette kan fremstå.

Installasjonen «The Spesific Value ()» består av 250ml blekk – det samme som et nyfødt barns blodvolum. Forskjellen er at prisen på blekk er over dobbelt så mye som prisen på blod. Vi vet at blekk er kostbart, men vi tenker gjerne ikke over dette forholdet, eller misforholdet, før vi ser antallet blekkprintede ark som danner den ruvende, kompromissløse installasjonen. Dette Li Cheng Tiens måte å la oss erfare deler av vår egen virkelighet, deler som vi, kanskje nettopp fordi vi omgir oss med dem til daglig, har lett for å overse.

Tekst av Eline Bjerkan